Ingebjørg Jensen
Sprekstrek
78 sider
Karakter: 3
God journalistikk og dårlig tegneseriehåndverk om NS-barna etter krigen
Tegneseriejournalistikk har ofte blitt brukt til å skildre krigsopplevelser. Art Spiegelman, Joe Sacco og Marjane Satrapi har alle brukt seg selv, sin familiehistorie eller intervjuer og reportasjeteknikker for å fortelle historier som ikke ville la seg fortelle i andre medier.
I sin tredje tegneserieutgivelse om 2. verdenskrig forteller bergenske Ingebjørg Jensen om skjebnen til fire NS-barn etter krigen. Basert på intervjuer og omfattende kildemateriale er det ingen tvil om at det ligger en journalistisk grundighet i bunnen av prosjektet. Historiene som fortelles er emosjonelle og opprivende, men det er på tross av fortellerteknikken. Håndlaget med tegneseriemediet i «Nazistempelet» er bare grunnleggende, med amatørmessige tegninger og lite utnyttelse av mulighetene som finnes.
Jensen har trolig valgt å fortelle disse historiene som tegneserier for å gjøre materialet lettere tilgjengelig for skoleelever. Det gjør ikke begrensningene mindre viktige. Spørsmålet er om Jensen burde valgt et annet medium for å fortelle de viktige historiene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar