lørdag 15. september 2012

Nattsyn


Maratonmannen

«Nattsyn»
Max Estes
Cappelen Damm
66 sider
Karakter: 3

Ekstrem stil kombinert med litt tynt innhold

Amerikaneren Max Estes har funnet seg godt til rette i tegneserienorge. Tidligere i år avsluttet han «Krokete»-trilogien sin, som kombinerte hardkokt, ordløs krim med ekstrem stilisering og fargebruk.
Denne gangen er det en ungdomsbok Estes kommer med, men selv om den er hakket mindre noir-preget enn forgjengerne er det fortsatt både overnaturlige elementer, mord og flukt som utgjør historien. En ung mann kommer over en tegneserie i et antikvariat, og mens han leser den innser han at tegneserien handler om ham selv. Ikke lenge etter er en mystisk mann død, og den unge mannen er på flukt fra politiet.

«Nattsyn» viderefører det grafiske uttrykket Estes utviklet i de tre «Krokete»-bøkene, og perfeksjonerte i «Det krokete sporet». Hovedfargen svart blir brutt opp av blå, grønne, gule og røde felt, men det litt større bokformatet i «Nattsyn» gjør at han nå kan utnytte helsider bedre. På godt og vondt har Estes en av de mest gjenkjennelige tegnestilen i Norge, men storparten av den føles som ren overflate som han kan skifte ut når det blir nødvendig.

Det er også litt av problemet i boken. På overflaten er den lekker, men til tross for en fortellermessig tvist mot slutten er ikke de dialogløse rutene nok til å bære historien. Den unge mannen løper og løper, med et uttrykk av skrekkblandet fortvilelse hele historien gjennom.
«Nattsyn» føles mest som et hvileskjær mens Estes bestemmer seg for hvor veien går videre etter at han avsluttet hovedverket sitt. Kanskje en handling lagt til dagtid ville være nok til å rufse opp komfortsonene hans.

WALTER N. WEHUS

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar