Dette er et svar på en debatt som ble startet i forrige uke, og som dermed kommer fryktelig sent. Det ble skrevet forrige fredag for trykk i BT, men på grunn av at rasismedebatten sporet over på Spellemannsprisen istedet, kom den aldri på.
Frode Øverlis lek med tegneserieklisjéer gir ham et urettferdig rasiststempel.
Flere personer, nå sist tegneserieanmelder Erle Marie Sørheim i et innlegg i Dagbladet, virker å ha ventet en stund på å fortelle at de ikke synes Frode Øverlis enruter-tegneserie Rutetid er morsom. Den sjansen kom da rapperen Timbuktu sendte inn en klage til den svenske avisen Metro på en Rutetid-vits som inneholdt kannibaler og uttrykket «be om din datters hånd».
På overflaten er det lett å forutse reaksjonen. Dette er de samme stereotypene som tegneseriehistoriens første tiår er full av, og som gjør at nyutgivelser av gamle serier, (som for eksempel «Tintin i Kongo») kan bli kontroversielle. Svarte med store lepper, dum dialekt og lavere intelligens var vanlig kost hos alle fra avisstripefornyeren Winsor McCay (Little Nemo in Slumberland) til tegneserieromanens far, Will Eisner.
Likevel kan man ikke kritisere Frode Øverli på samme måte. «Rutetid» er (blant annet) en sofistikert lek med disse tegneseriehistoriske klisjéene, hvor Øverli forsøker å gi en ny vri på situasjoner som har blitt uttværet av andre tusenvis av ganger før: Pasienten på sofaen hos psykiateren; bankraneren som gir en lapp til damen bak skranken; personen som er strandet på en øde øy; landsbyen i Afrika hvor alle spiser hverandre. De er alle klisjeer, og i Rutetid skal de forstås som dette.
Siden ingen faktisk mener at Frode Øverli er rasist, har debatten nå antatt en annen form. Som Erle Marie Sørheim skriver, «man kan tulle med alt, også kannibalisme, så lenge det er morsomt og bra gjort». Altså: Om man ler av vitsen, er det ikke rasisme. Ifølge Dagbladet så ler både Zahid Ali og Tommy Sharif av ruten, mens Timbuktu ikke gjør det. Det kan virke som en refleksreaksjon på tidligere tiders (til dels ondsinnede og til dels uskyldige) stereotyper, selv om de i Rutetid er satt i en ny kontekst. Øverli blir tillagt en rolle hvor han tegner «rare negere» fordi han ikke vet bedre. At man må lese flere Rutetid-vitser før man skjønner hva prosjektet går ut på, er derimot et problem han kanskje ikke har forutsett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar